Henlagt sak – Hva betyr det og kan saken åpnes igjen? 

Når politiet eller påtalemyndigheten beslutter å henlegge en straffesak, oppfatter mange dette som at saken er lagt død og avsluttet for godt. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle. 

En henleggelse innebærer at straffesaken avsluttes uten at det blir tatt ut tiltale eller utstedt forlegg. I enkelte tilfeller kan saken likevel senere tas opp igjen, for eksempel dersom det kommer frem nye og vesentlige opplysninger eller bevis. 

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva det innebærer at en straffesak blir henlagt, hvilke grunner som kan ligge bak en henleggelse, og under hvilke omstendigheter en henlagt sak kan tas opp igjen. Artikkelen tar for seg hovedreglene, og er ikke en uttømmende redegjørelse for alle regler knyttet til henleggelse. 

Konklusjoner 

• En henleggelse betyr at påtalemyndigheten avslutter straffesaken uten å ta ut tiltale eller utstede forelegg. 

• En henlagt sak er som hovedregel avsluttet, men det finnes tilfeller hvor saken senere kan tas opp igjen. 

• Dersom en sak for en siktet er henlagt etter bevisets stilling, kan den blant annet tas opp igjen dersom det senere oppdages bevis av vekt. 

• Begrunnelsen for henleggelsen har betydning for hva henleggelsen innebærer og om saken senere kan tas opp igjen. 

• En fornærmet kan som hovedregel klage på en henleggelsesbeslutning. 

• En henleggelse stopper ikke for at politiet kan fortsette å etterforske saken 

• En henleggelse av én straffesak er heller ikke til hinder for at en person senere kan bli straffeforfulgt for et nytt straffbart forhold 

1. Hva det innebærer at saken blir henlagt? 

En henleggelse innebærer at påtalemyndigheten beslutter å avslutte straffesaken uten å reise tiltale eller utstede forelegg. 

Saken blir dermed ikke sendt videre til domstolene for behandling. Personen saken gjelder, enten vedkommende har status som mistenkt eller siktet, blir altså ikke ilagt straff eller forelegg som følge av saken. 

Det er samtidig viktig å være klar over at en henleggelse ikke nødvendigvis betyr at politiet mener at den anmeldte hendelsen aldri har funnet sted. En sak kan for eksempel bli henlagt fordi politiet mener at det ikke finnes tilstrekkelige bevis til å føre saken videre, selv om det fortsatt kan være en viss mistanke om at et straffbart forhold har funnet sted. 

At en person har vært under etterforskning innebærer heller ikke at personen kan behandles som skyldig. Når en straffesak er henlagt har den som har vært under etterforskning krav på å bli betraktet som uskyldig og dette er en sentral rettighet som følger av uskyldpresumsjonen som står sentralt i norsk straffeprosess og av den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6. 

Beskjed om henleggelsen og begrunnelsen for avgjørelsen skal som hovedregel gis. Henleggelsesbeslutningen skal være skriftlig. Det er mulig der saken gjelder flere straffbare forhold at kun enkelte forhold i saken blir henlagt, mens andre forblir aktiv, men der må dette fremgå av henleggelsen. 

2. Grunnen til henleggelsen 

Det er viktig å være klar over at ikke alle henleggelser har samme betydning. Begrunnelsen som påtalemyndigheten bruker for henleggelsen, kan ha betydning både for hva henleggelsen betyr og for om saken senere kan tas opp igjen. 

En av de mest kjente henleggelsesgrunnene er henleggelse etter bevisets stilling. Dette brukes når påtalemyndigheten mener at bevisene i saken ikke er tilstrekkelige til å føre saken videre. Det kan for eksempel være at det foreligger en viss mistanke, men at det ikke finnes tilstrekkelig sterke bevis til å oppfylle kravene som gjelder for straffeforfølgning og eventuell domfellelse. I slike tilfeller har altså bevisene ikke vært sterke nok til å fortsette med saken. 

En sak kan også henlegges fordi politiet kommer til at det som er anmeldt ikke utgjør et straffbart forhold. Det innebærer at politiet har kommet til at handlingen som er anmeldt, ikke rammes av noen straffebestemmelse og dermed ikke er straffbar etter norsk lov. Dette skiller seg fra en henleggelse fordi et straffbart forhold ikke er bevist. I førstnevnte tilfelle mener politiet at handlingen ikke er straffbar, mens spørsmålet i sistnevnte tilfelle er om det er tilstrekkelig bevist at et straffbart forhold faktisk har funnet sted. 

En annen mulig henleggelsesgrunn er at intet straffbart forhold er bevist. Dette innebærer at etterforskningen ikke har avdekket tilstrekkelige holdepunkter for å bevise at det har blitt begått en straffbar handling. Det kan for eksempel være uklart om hendelsen som er beskrevet i anmeldelsen, i det hele tatt har funnet sted. 

I andre saker kan politiet komme til at det er begått en straffbar handling, men at de ikke klarer å identifisere hvem som står bak. I slike tilfeller kan saken henlegges på grunn av ukjent gjerningsperson. Det kan for eksempel være at politiet har sikre holdepunkter for at et tyveri eller et innbrudd har funnet sted, men ikke klarer å finne ut hvem som har begått handlingen. 

Det finnes også flere andre mulige grunner til at en straffesak blir henlagt. En sak kan blant annet henlegges fordi det ikke foreligger tilstrekkelig offentlig interesse i å forfølge forholdet. I enkelte tilfeller kan hensynet til blant annet sakens alvor, kostnadene ved videre behandling, ressursbruken eller andre konkrete omstendigheter føre til at saken ikke forfølges videre.  

Det finnes derfor ikke én enkelt forklaring på hva grunnen til en henleggelse er. For å forstå hva henleggelsen innebærer i den konkrete saken, er det viktig å se på henleggelsesgrunnen. 

3. Når kan en henlagt sak åpnes igjen? 

Det er viktig å skille mellom klage på henleggelse og at påtalemyndigheten senere tar saken opp igjen. 

Klage på henvendelse 

Dersom en sak blir henlagt, kan den som er fornærmet som hovedregel klage på henleggelsesbeslutningen til nærmeste overordnede påtalemyndighet. Klagen sendes til politidistriktet som tok avgjørelsen som vil videresende klagen til riktig instans. 

Dersom henleggelsen er besluttet av påtalemyndigheten i politiet kan det altså klages til statsadvokaten. Dersom avgjørelsen er truffet av statsadvokaten, kan den som hovedregel påklages til Riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 59 a. Dersom klagen er begrunnet må en avgjørelse treffes på klagen, jf. Rt-2004-1997.  

Klagen kan omfatte både den omstendighet at saken en henlagt og henleggelsesbegrunnelsen. Hvis saken gjelder flere straffbare forhold, der enkelte er henlagt så gjelder klageretten særskilt for de forhold som er henlagt.  

Omgjøring av henleggelse innen tre måneder 

En beslutning om å henlegge en sak eller et straffbart forhold for en siktet kan i utgangspunktet omgjøres av overordnet påtalemyndighet innen en frist på tre måneder, jf. straffeprosessloven § 75 annet ledd.  

Tremånedersfristen gjelder selv om henleggelsesbeslutningen er truffet av en påtalemyndighet som ikke hadde kompetanse til å treffe avgjørelsen. 

Etter utløpet av tremånedersfristen gjelder det et særskilt vern for den som har vært siktet i saken. Dette innebærer at adgangen til å omgjøre henleggelsen ikke er den samme som før tremånedersfristen er utløpt. 

Det er derfor viktig å skille mellom påtalemyndighetens adgang til å omgjøre selve henleggelsesbeslutningen og adgangen til senere å ta opp igjen straffeforfølgningen dersom det kommer frem nye bevis. 

Gjenopptakelse av sak grunnet nye bevis 

Dersom det senere oppdages nye bevis av vekt, kan en straffeforfølgning som er avsluttet på grunn av bevisets stilling for en siktet, etter nærmere vilkår tas opp igjen, jf. straffeprosessloven § 74. 

Det kan for eksempel være: 

• nye vitneforklaringer 

• nye tekniske spor 

• DNA-funn 

• nye dokumentbevis 

• digitale bevis 

• annen ny informasjon som har vesentlig betydning for saken 

Det er imidlertid ikke slik at enhver ny opplysning automatisk fører til at en henlagt sak åpnes igjen. Det må være tale om bevis som oppfyller lovens krav. Kravet er at beviset er (1) nytt, (2) at det har betydning for straffskyld, og (3) at det har tilstrekkelig vekt. 

Etterforskning og det å ta opp saken igjen er ikke det samme 

Det er også viktig å skille mellom ny etterforskning og det å ta opp en avsluttet straffeforfølgning på nytt. 

At politiet undersøker om det finnes nye opplysninger eller bevis, innebærer ikke nødvendigvis at den tidligere henleggelsen allerede er omgjort. 

Først når vilkårene for å ta opp straffeforfølgningen på nytt er oppfylt, og det treffes en beslutning om dette, er forfølgningen tatt opp igjen. 

Dersom etterforskningen ikke fører til nye bevis av tilstrekkelig vekt, forblir saken henlagt. 

En henleggelse stenger heller ikke nødvendigvis for at det kan foretas enkelte etterforskningsskritt for å undersøke om det finnes nye bevis, for eksempel avhør eller ransaking. 

Kan politiet starte en helt ny straffesak? 

En henleggelse av én straffesak er heller ikke til hinder for at en person senere kan bli straffeforfulgt for et nytt straffbart forhold. Dersom personen begår en ny straffbar handling etter henleggelsen, behandles dette som et nytt forhold og vurderes etter de alminnelige reglene. Det er altså viktig å skille mellom at den samme saken tas opp igjen, og at det senere oppstår en ny straffesak om et annet straffbart forhold.